Alle boligtomtene som hører inn under Øvre Nes Vel er utparsellert fra Øvre Nes gård. Historiske kilder forteller at denne gården er en gammel boplass, ryddet lenge før vår tidsregning.

Omkring 1825 var gården på 100 mål jord og 150 mål skog. I de siste hundre årene har gården hatt forskjellige eiere. Sommeren 1934 ble den solgt for 120.000 kroner til Hans Christian Mamen, Vogelund med et interesseselskap i Sandefjord, som utparsellerte eiendommen. Utover i årene fra 1935 ble tomteområdet på Øvre Nes utparsellert. En del av arealet ble disponert som felleseie for samtlige selvstendige byggetomter. Fellesarealene er på til sammen 20 mål og omfatter blant annet felles badestrand ved Nesbukta og Evaskogen.

Øvre Nes Vel 50 år

(1938 – 1988)
En kort historikk

ved Sigurd Daasvand og Berg Starup.

(Teksten er hentet fra jubileumsheftet som Vellet ga ut i forbindelse med 50 års jubileum i 1988.)

Gratulerer med de 50 år

Øvre Nes Vels 50-års historie er interessant og viser samfunnets og fremfor alt et lokalmiljøs utvikling i ny tid. Strøk har endret karakter, nye hus har kommet, veier bygget, livsmønsteret endret.

Mange av de oppgaver som velforeningene tidligere ivaretok, er nå overtatt av kommunen. Nye behov vokser frem i samfunnet og det er viktig at en sammenslutning av enkelt mennesker er opptatt av sitt eget miljø og arbeider til beste for dette. Det er klokt å ta hensyn til et miljøs utvikling for å få den endelige utforming best i erkjennelsen av at samfunnet undergår en konstant forandring.

Jeg er takknemlig for den gode innsats som skiftende styrer, tillitskvinner og -menn i øvre Nes Vel har gjort gjennom 50 år til beste for innbyggerne. Samspillet mellom kommunen og velforening er viktig, og vi har god erfaring med det. Jeg vil trekke frem viktigheten av trafikksikkerhetsarbeidet som gjøres i erkjennelsen av nye behov som har vokst frem, økt boligbygging og langt flere biler i den enkelte familie, skaper nye problemer som vi må samarbeide om.

Med Øvre Nes Vels nærhet til sjøen, er det naturlig at utbygging av småbåthavn har vært en høyt prioritert oppgave. Ønsket om å ha en båt og kunne komme ut på sjøen, er meget forståelig. Viktig er det da å bygge ut et havnetilbud slik at ønskene kan imøtekommes. Et tidsmessig havneanlegg er bygget frem med stor dugnadsinnsats og fint engasjement.

Dugnadsarbeid og innsats for eget miljø, er med på å skape sosialt fellesskap som er viktig. Kanskje fremtiden gir oss velforeninger som blir mer opptatt av de mellommenneskelige forhold, og omtanke for hverandre.

Asker kommune er takknemlig for et godt samarbeid og ønsker lykke til med jubileumsmarkeringen. Fortsett videre som dere stevner.

Med vennlig hilsen
Eyvind W. Wang
(sign.)

En hilsen fra formannen i jubileumsåret

Så er det gått 50 år siden øvre Nes Vel ble stiftet 25.2. 1938. Selv om 50 år er mange år må vi fortsatt. kunne kalle oss et ungt vel. Mye har skjedd i årene som har gått, og vi har i dettelille jubileumsskriftet forsøkt å gi en liten oversikt over hva som har hendt i alle disse årene. Noen ay de gamle medlemmene vil kanskje minnes mye av det som har foregått, og for andre vil det være nytt og ukjent.

Vi tror imidlertid det er viktig at alle vet litt om hvordan forholdene har utviklet seg, og derfor kan føle seg ”hjemme” i vårt vel.

Reguleringsplanen av 1936 var grunnlaget for den første utparsellering og besto av ca. 100 tomter som alle hadde en størrelse på 2 til 3 mål. I de første årene hadde vellet relativt få fastboende, men mange hytteeiere som bodde her stort sett bare i sommerhalvåret. Så vidt vi vet er det ennå 2—3 igjen av disse, men situasjonen i dag er vel nærmest det motsatte av den gang.

Vellet har hatt mange forskjellige formenn i tiden som har gått – noen har sittet lenge – andre bare 2 år som er minimum. Selv har jeg sittet som formann i over 10 år, og jeg føler at i disse 10 årene har det skjedd mye i vårt vel.

Det viktigste er kanskje den nye reguleringsplanen av 1980 som la grunnlaget for en betydelig forandring av bebyggelsens karakter ved at antall tomter ble mer enn fordoblet. Det har vært styrets mål i denne tiden å sørge for at den naturlige fortetning skjer slik at vårt område fortsatt mest mulig bevarer sin karakter som et åpent villastrøk, og hvor vi mest mulig har søkt å unngå «smarte» entreprenører som vil bygge 4-5 hus på en tomt som er beregnet for i hus.

Stranda og båthavna har alltid hatt en sentral plass i vellets arbeid, og det er ikke mange av vellets medlemmer som ikke har en eller annen form for båt på havna.

Til tross for den sterke utbyggingen av havna har vi likevel sett det som svært viktig å bevare og vedlikeholde badeplassen som er meget flittig benyttet av vellets barn og ungdom.

Øvre Nes Vels styre var tidlig ute og tok initiativet til regulering av Nesbukta, og vi fikk vår plan godkjent helt opp i havnedirektoratet. Det er spesielt hyggelig å kunne meddele at vi har fått til denne store utbyggingen og likevel har fulgt alle lover og forskrifter til fulle.

Vi er svært fornøyd med at vi fikk til makeskifte med Asker kommune, og dermed kunne overta strandparsellen til Øvre Nes Gård uten noe kontantutlegg. Tidligere har vi foretatt et tilsvarende makeskifte med Claussen.

Når vi nå ser forover er det fortsatt mange saker som vi gjerne vil engasjere oss i, og vi tror ikke styret skal bli ”arbeidsledig” i arene som kommer.

Til slutt vil jeg takke alle vellets medlemmer for den hyggelig tonen og viljen til innsats for felles beste som er typisk for Øvre Nes Vel, og jeg håper at dette kan fortsette på samme måte i de neste 50 år.

Nesbru august 1988

John Skovholt.

Styret i 1988:

Formenn i øvre Nes Vel 1938 — 1988
Sivert J. Sæter 1938-1941
O.T. Waller 1941-1943
Kjell Østerby 1943-1947
Karl H. Haug 1947-1956
Edvard Eidet 1956-1964
Kåre Gullvåg 1965-1973
Aud-Evelyn Engfeldt 1973-1974
Leif Halvorsen 1974-1976
John Skovholt 1977-

Øvre Nes gård — vårt ”opphav”
Alle boligtomtene som hører inn under Øvre Nes Vel er utparsellert fra øvre Nes gård. Historiske kilder forteller at denne gården er en gammel boplass, ryddet lenge før vår tidsregning. I 1876 ble det funnet en steinøks fra steinalderen, noe som viser hvor gammel gården er. Den har hatt et utall av forskjellige eiere, som det vil føre for langt å gå inn på her.

I ”nyere tid”, omkring 1825, var gården på 100 mål jord og 150 mål skog. I de siste hundre år har gården hatt omkring 10 forskjellige eiere. Andreas Rikvoldsen Nes overtok den etter sin far i 1890-årene og bygde de nåværende hus på Øvre Nes. Hans eldste sønn, Reinhard Nes, over¬tok gården etter sin fars død. Han drev den til 1905 da han solgte den til ordfører Johan Drengsrud. Han solgte den i 1908 til artillerikaptein I.C.B. Falkenberg som i 1916 solgte den til skipsreder Ivar Christensen for 150 000 kroner.

Etter skipsreder Christensens død, ble Øvre Nes sommeren 1934 solgt for 120 000 kroner til gårdbruker Hans Christen Mamen, Vogelund med et interessentskap i Sandefjord. De utparsel¬lerte eiendommen. Hovedbølet med 3 mål dyrket jord omkring bebyg¬gelsen og med strandtomt og brygge ved Nesbukta ble solgt til grosserer Halvor Holte. Våren 1941 overdro han hovedbølet til A.M. Riiber for 99 500 kroner, hvorav 3 500 kroner i løsøre.

I begynnelsen av 1980-årene gjennomgikk den store låvebygningen en omfattende restaurering som ga plass for firmaene A/S Novio, A/S Scanbox m.fl. I 1985 ble gården kjøpt av Torgny Simonsen som står som gårdens eier i dag. Så meget om vårt ”opphav” – Øvre Nes gård.

Utparselleringsbestemmelser
Utover i årene fra 1935 ble tomteområdet på øvre Nes utparsellert. Opprinnelig var bestemmelsen at parsellene ikke måtte utstykkes i mindre tomter enn 2 mål. Denne klausulen ble imidlertid avlyst og slettet ved en avlysningserklæring 23. januar 1961.

En del arealer ble disponert som felleseie for samtlige selvstendige byggetomter. Det betyr at hver selvstendig byggeparsell er like stor deleier i alle fellesarealene. Til sammen er de på ca. 20 mål og omfatter bl.a. felles badestrand ved Nesbukta.

Videre heter det i de opprinnelige bestemmelsene at så snart parsell¬salget er så langt fremskredet at en velforening kan stiftes for utparsel¬leringsområdet, skal samtlige parselleiere ha obligatorisk plikt til å slut¬te seg til velforeningen. Den skal forvalte fellesarealene. Ved utgangen av 1944 var samtlige byggetomter på området utskilt og solgt.

Øvre Nes Vel stiftes
Det første forberedende møtet med tanke på å stifte øvre Nes Vel ble holdt den 24. januar 1938. Da møttes fem, menn blant de første som hadde kjøpt byggetomter av Hans Christen Mamen. De fem var S.J. Sæter, Steen, O. Gustavsen, Andersen og Rolf Bølum. De konstituerte seg som en arbeidskomité med Sæter som formann, Bølum som sekre¬tær og Gustavsen som kasserer Så ble det vedtatt at formannen og sekretæren skulle utarbeide forslag til lover og vedtekter. Sekretæren fikk dessuten i oppdrag å innkalle de øvrige parselleiere til møte den 25. februar. Da møtte det 8 mann, og de ble enige om å stifte øvre Nes Vel. Som det første styret ble valgt de samme som i arbeidskomiteen: Sæter som formann, Bølum som sekretær og nestformann og Gustavsen som kasserer. Vel-kontingenten ble satt til 12 kroner året. Det skulle være til dekning av fellesutgifter som veibelysning, snemåking og foreningens administrasjon.

Før de åtte skiltes denne kvelden, hadde de gjennomgått, drøftet og vedtatt de første lover for øvre Nes Vel i 16 paragrafer. Disse byene er senere endret noe til den utforming de har i dag.

Et driftig og arbeidsomt vel
Når en leser gjennom vellets arkiv med referater fra styremøter, generalforsamlinger, årsberetninger, regnskap og alminnelig korrespondanse gjennom 50 år, får en inntrykk av at vellet gjennom alle år har hatt et aktivt styre som har ivaretatt parselleiernes interesser på en utmerket måte og fremmet vellets rettigheter og krav overfor kommunen med uoppslitelig iver og pågangsmot.

Da vellet feiret sitt 25-årsjubileum på Strand Restaurant våren 1963, sa daværende ordfører i Asker, Arne Skaare, at ”Øvre Nes Vel er ett av de driftigste og mest arbeidssomme vel i Asker”. Denne karakteristikken kan sikkert gjentas nå ved 50-årsjubileet.

Medlemskap i Asker Velforbund
Allerede i vellets første år, ble det vedtatt å melde seg inn i dette som i dag heter Asker Velforbund (stiftet i 1922). Det har som formål å støt¬te vellene i deres arbeid for å fremme saker av felles interesse og ivareta vellenes interesse i offentlige eller private saker vedrørende velarbeid, f.eks. kommunikasjoner, veier, friarealer, sanitære og skjønnhetsmessige saker.

Dette medlemskapet har vårt vel hatt mye nytte og glede av gjennom alle år, bl.a. i slike saker som er nevnt ovenfor. (Kontingenten til Velforbundet var opprinnelig 50 øre pr. medlem pr. år).

Som en kuriositet kan nevnes at da Velforbundet våren 1941 innkalte til generalforsamling i Asker-vellenes Fellesråd, som det den gang het, ble det kl. 21.30 servert torsk med smør – og kaffe. Prisen var kr. 5,- pr. person. – Ta med fettkort og en spiseskje kaffe, het det i innkallingen.

De vesentligste sakene
Helt fra starten av, og siden i alle år, er det vesentlig tre saker som styret mer enn noe annet har arbeidet med. Det er fellesarealene, (særlig båthavna og badestranda som omtales spesielt senere) veiene og vei¬belysningen. I tillegg kommer saker som kommunal vannledning, snøbrøyting og sandstrøing om vinteren, veinavn, søppeltømming, vente¬skuret ved Fekjan bru og postombringelsen etc.

Høsten 1939 ble det innkjøpt veigrus til fordeling innenfor vellets område. Samtidig ble det kjøpt en veivalse for 50 kroner som parselleierne kunne låne gratis. Snøbrøytingen foregikk de gang ved hjelp av to hester.

1. november 1939 ble det besluttet å kjøpe en snøplog, og en av parselleierne fikk fullmakt til å kjøre med snøplogen når han fant det påkrevd. For brøyting av samtlige veier skulle han få en godtgjørelse på 150 kroner året.

På generalforsamlingen i juni 1940 ble følgende forslag til veinavn vedtatt: Elveveien, Ringveien, (som fra 1950 ble endret til Nesåsen) Neslia, Furukollveien og Årengveien. På samme generalforsamling ble det sendt en henstilling til Asker kommune om å påskynde leggingen av vannledning til Øvre Nes. Det skulle gå mange år før det ble en reali¬tet. Først i 1948 ble vårt velområde tilknyttet Asker kommunale vannverk.

Men tilbake til veinavnene: I februar 1941 ble disse navnene godkjent av Asker formannskap, og ikke lenge etter var veiskiltene ferdige til å settes opp.I april 1947 vedtok formannskapet å stadfeste de vedtak som var gjort i okkupasjonsårene vedrørende veinavn på Øvre Nes.

Til slutt i årsberetningen fra 1940 heter det at styret har henvendt seg til Bygningsrådet om en skurlignende hyttebebyggelse som begynner å bli nokså omfattende. De er anmeldt som uthus og kan ifølge bygningsloven ikke ”beleves”, heter det.

Vanskelige år – matauk
Om 1942 og 1943 heter det at det var vanskelige år, som alle vet. Det var mangel på transportmidler og arbeidskraft. Likevel lyktes det å få ryddet veier og utbedret badestranda. Som tidligere år ga kommunen 500 kroner til veivedlikehold mot at vellet ytet et tilsvarende beløp. For å bedre på vellets økonomi, vedtok årsmøtet i 1943 å forhøye vel¬kontingenten med et såkalt krisetillegg på 3 kroner til 15 kroner året.

På en ekstraordinær generalforsamling i august 1943, ble det for første gang besluttet å søke kommunen om å overta veiene på Øvre Nes. De var ferdigbygget i begynnelsen av 1930-årene og siden vedlikeholdt av vellet fra 1938 ved egne og innsamlede midler i tillegg til årlige bi¬drag f ra kommunen.

I oktober samme år, 1943, svarte kommunen at den ikke ville overta veiene før. de var opparbeidet i full regulert bredde (5 meter) og godkjent av kommuneingeniøren. Det skulle gå over 20 år før dette var et faktum i 1964: Kommunen overtok også vintervedlikeholdet fra vinteren 1964/65.

På den samme ovenfor nevnte generalforsamling, la den senere formann, Karl H. Haug, frem forslag til nye lover for vellet. Forsamlingen var begeistret for tiltaket, heter det i referatet. Samtidig godkjente generalforsamlingen navnet Fekjan bru. Et forslag på navnet Mamens bru, ble ikke godkjent.

I disse krigsårene ble parsellene i stor grad utnyttet til såkalt ”matauk”. Noen av naboene langs Neselva leide jordstykker av vellets friareal i tillegg til sitt eget for 20—30 kroner året. I Likhet med andre parselleiere dyrket de poteter og grønnsaker. Styret sørget for å få leid et par hester fra Landbruksdepartementets hestekontor i Oslo til våronnarbeidet.

Det ble også pålagt styret å undersøke i Forsyningsnemnda om hvordan det lå an med vinterens potet – og vedforsyning. Ved-prisen var den gang 50-60 kroner pr. favn.

Øvre Nes Dameklubb
I 1944 gikk en del av fruene på Øvre Nes sammen om å danne en støtteforening for vellet. Den fikk navnet Øvre Nes Dameklubb og hadde sine sammenkomster omkring i medlemmenes hjem. Med årlig bidrag fra 500 til 700 kroner, har Dameklubben tilført vellet mange tusen kroner i de år den var i virksomhet. Fra 1960 hadde Dameklubben en representant i vellets styre. Dameklubben ble innstilt midt i 1970-årene.

Postombringelsen
Styret i øvre Nes Vel gikk allerede i 1939 inn for å få en tilfredsstillende ordning av postombringelsen på Øvre Nes. Men postverket fant ikke tiden inne til å utvide ruten. Det samme gjentok seg etter en søknad i 1943. Det var da 39 familier som ikke fikk posten tilbrakt. Noen kunne hente sin post på Nesbru Landhandleri, det nåværende Fontana, mens andre måtte hente sin post på Hvalstad poståpneri (opprettet i 1873). Åpningstiden var kl. 8.00-12.00 og 16.00—18.00. Landpostbudet brukte den gang sykkel, og om vinteren sparkstøtting. Heller ikke etter søknad i 1946 fant postvesenet «tiden inne til å foreta noen utvidelse av post¬budets rute.» Først fra 1. september 1948 fikk Øvre Nes en tilfredsstillende postombringelse.

I begynnelsen av l960-årene fikk Nesbru sitt eget postkontor i Nesbru-huset, det som etter noen år ble flyttet til Holmensenteret.

Andre gjengangere
Veibelysningen og søppeltømmingen var også saker som stadig kom igjen på styrets sakliste. Parselleierne ba om utvidet veibelysning og nye lamper der disse var ødelagt av barn og ungdom med spretterter og stein, noe enkelte av dem som leser dette sikkert har vært med på. Det kostet vellet og senere kommunen betydelige beløp. Det skulle gå om¬kring 30 år før veibelysningen på øvre Nes var tilfredsstillende.

Det gikk også mange år før søppeltømmingen kom i faste former. Fra 1940-årene var det vellet som organiserte søppeltømmingen for de parselleiere som var interessert. I 1962 sørget Asker Velforbund for søppeltømmingen hver 14. dag året rundt, til en pris av kr. 1,80 pr. tømming av en 50 liters dunk. Velforbundet subsidierte den ordinære tømming med kr. 0.30 pr. dunk. Først fra 1. juli 1966 overtok kommu¬nen den søppeltømming vi har i dag.

Venteskuret ved Bilcentralen
Etter at styret i mange år hadde vært en iherdig pådriver for å få et venteskur ved Fekjan bru og Bilcentralen, ble det endelig reist våren 1948. Det var laget etter Holmenkollbanens modell, etter tegning av arkitekt Kristoffer Lange. Det kom på kr. 1224,08 hvorav Schøyens Bilcentraler A/S betalte halvparten etter en tidligere avtale.

I de senere år forfalt dette venteskuret. Etter gjentatte henstillinger fra styret i flere år, ble det revet og fjernet våren 1986. Siden 1984 har styret purret igjen og igjen for å få et nytt skur for ventende buss-passasjerer der den nåværende holdeplassen er.

Det må i denne forbindelse nevnes at fra 1943 og i en rekke år fremover var det ved siden av Fekjan bru satt opp en farvelagt veiviser over hele øvre Nes. Det var også liste over samtlige parselleiere, slik at det var lettvint for besøkende å finne frem.

Fotgjengerbrua ved siden av Fekjan bru ble ferdig og tatt i bruk sommeren 1987.

17.mai-feiringen
Fra 1953 ble det et eget l7.mai-arrangement for Holmen skolekrets. øvre Nes Vel møtte hvert år, i likhet med de andre vel i distriktet, med to representanter i den lokale 17. mai-komité. Tidligere var interesserte fra Øvre Nes med i 17.mai-feiringen på Risenga i Asker. Fra 1968 overtok Foreldreforeningen for Holmen skole arrangementet av 17.mai-feiringen i vårt distrikt.

Øvre Nes Vel har i alle år etter krigen etter søknad ytet bidrag til den lokale 17.mai-komite, til Holmen skoles musikkorps, skolepatruljen og Holmen Barnekor.

Eget medlemsblad for øvre Nes Vel
Fra 15. november 1944 og i 15 år fremover, ble det utgitt et eget medlemsblad for Øvre Nes Vel. Det kom med to nummer i året og var på åtte sider i A4-format. Siste side var annonser.

Bladet var et godt bindeledd mellom styret og medlemmene i Øvre Nes Vel. Det var imidlertid liten stofftilgang fra medlemmenes side slik at redaktøren måtte tilveiebringe det meste av stoffet selv. Etter mange års trofast innsats takket han for seg og viste til at Holmenposten stilte spalteplass til rådighet for øvre Nes Vel.

I medlemsbladet ble medlemmene gjentatte ganger oppfordret til å slutte opp om generalforsamlingen. Det er en henstilling som har stått øverst på ønskelisten for styret i alle år, også for det sittende styret.

Havna – Strandparsellen

Av Berg Starup

Nesbukta er en gammel ankringsplass med ferdsel ut Hestesundet. På bunnen i Nesbukta er det observert gamle skipsanker av store dimensjoner.Havna 1988I Hestesundet – på Landøya – finnes en solid fortøyningsring fra gamle dager. Platået hvor strandhuset vårt står i dag, er sannsynligvis oppstått etter steinbrudd, kalkstein og kalkbrenning. Under utgravingen til vei og parkeringsplass på stedet, ble det funnet mye brent kalk¬masse.

Fellesareal fra 1936
Området er utlagt som fellesareal ved regulering i 1936, til ca. 100 tomter på Øvre Nes. Senere er dette bekreftet i et skjøte av fellesarealene i 1941 som ”båtplasser og badestrand”. Det var snaue 10 båter som var fortøyd i strandkanten de første årene. Pionerene som startet oppbygging av havnen har gjort et stort og godt arbeid.

Båtene som preget havna i 1940-1950- og 1960-årene var rosjekter, noen få var avanserte med motor. Seilsjekter var også et vanlig syn på havna. Iland – og sjøsetting foregikk med handmakt av villige naboer som gjerne møtte opp. Plasseringen av båtene var langs steinbrygga med akterfeste. Noe senere kom det også noen hjemmelagde flytebrygger. Antallet båter varierte fra 4-5 til 10-15. Avgiften ble betalt i forhold til hvor mange festeringer man benyttet, 2 eller 3. En vanlig båtplass kostet for sesongen kr. 10-15 og opptil 20 kroner.

I slutten av 1950-årene vokste flåten på havna. En som vi spøkefullt kalte ”Reder Onassis”, kom med sin krysser, bygget av finér. Båten trakk til seg utrolig mengder vann i løpet av sommeren. Det måtte mange meget håndfaste karer til når den skulle landsettes om høsten.

Det ankom også en rosjekte med tre bordganger og høye stevner. Den fikk navnet ”Osebergskipet”.

Andre båter som i de første årene vakte oppsikt på havna var en 28-fots snekke som het ”Gubben” og en 23-fots snekke som het «Arne”. Likevel er det vel riktig å si at den som har lengst historie i dette selskapet var motorsnekken ”Morild”. Den preget havna i mange år. I dag, i en alder av 40-50, har ”Morild” en hvileplass i en hage på Neslia.

Seilbåtene gjør sin entré
Seilbåtene kom også til havna på denne tiden. Den første antas å være en 50 kvm. spissgatter som het ”Anny Roonei”, fulgt av en 80 kvm spissgatter med navnet ”Lagun II”. I 1960 ankom nok en seilbåt av typen IOD. Den het ”Eltorer”.

Noe senere i 1960-årene viste det seg en helt nyskapning, en 33-fots seilbåt bygget av plast, ”Eltorer II”. Denne båten vakte oppsikt med sine smekre linjer og stolte seil.

Skeptikerne mente det var uhørt å bygge en så stor båt av dette materialet. Men det som skjedde var at båter bygget av plast gjorde masseinntog på havna.

I året 1988 kneiser flere cruisere på havna, 30-40 fot lange og i to og flere etasjes høyde. Seilbåtene har en stor dominans i dag. Det duver en ”skog” av master ved bryggene.

I 1960 og 1970-årene preget også kongefamiliens båter reden i Nesbukta, men de er nå flyttet til andre steder.

Utbyggingen av havna
Det første fundament til havnen var trolig steinmuren, eller steinbrygga. Den ble bygget i årene 1945-1950. For å skaffe penger var det bl.a. solgt lodder på gjenstander som var samlet inn. Etter omkring 40 år er steinbrygga fremdeles noenlunde i orden, og den har dannet grunnlaget for den videre utbygging i de senere år.

Havnen var stadig under utvidelse også for 30-35 år siden. De første spede forsøk på å få til en flytebrygge, var gjort tidlig i 1950-årene og videre frem til 1960. Den flytebrygga vi da hadde, var bygget på gamle oljefat. Flytebrygga ble landsatt hvert år, smurt med tjære og forankret med tau.

Et tidkrevende prosjekt
De første forslag og streker til regulering av havna startet i årene 1965-1968, men det skulle ta mer enn 20 år før havna var endelig regulert og utbygget til et moderne og tidsmessig anlegg. Siste del av utbyggingen skjedde i april-mai 1988.

Men reguleringen av Nesbukta kom ikke uten sverdslag. Det har vært holdt utallige møter med de interesserte parter, en omfattende korrespondanse og utrolig mange besøk i Asker kommunes forskjellige etater, som til slutt ga resultater. Havneanlegget har i dag ca. 155-160 båtplasser. For båter i vinteropplag på sjøen er det en boblehavn til ca 30 båter. På land er det opplagsplass til ca. 50 båter.

Havnestyret – havnesjefer
Båthavnen var de første årene sannsynligvis styrt av en eller flere medlemmer av styret for Øvre Nes Vel. Men så økte antall båter, og oppgavene på havnen ble større. I slutten av 1940-årene ble trolig den førs¬te havnesjefen valgt. Allerede i 1950-årene hadde oppgavene på havnen utviklet seg slik at havnesjefen fikk en eller flere medhjelpere. Senere gikk det over til å bli et eget havnestyre.

Flere ganger har det vært fremmet forslag på årsmøtene om å danne en egen båtforening, uten resultat – av forskjellige årsaker.Etter omreguleringen i begynnelsen av 1980-årene, ble det oppnevnt en havnekomité som enstemmig tilrådet stiftelsen av en båtforening, og på generalforsamlingen 29. mars 1982 ble det besluttet at Øvre Nes Båtforening skulle stiftes. På en ekstraordinær generalforsamling 17. oktober 1982 ble så Øvre Nes båtforening stiftet.

Båtforeningen skulle ha sitt eget styre og arbeide uavhengig av Øvre Nes Vel økonomisk. Formannen i Båtforeningen er autormatisk medlem av styret for Øvre Nes Vel.

Etter den oversikt som er tilgjengelig, har følgende innehatt vervet som formann i Havnestyret – senere Båtforeningen: Kristoffersen, muligens Østbye. Det er noe uklart. Senere har det vært Ragnvald Mathi¬sen, Per Hernes, Lars Lofthus, Berg Starup, Ivar Øiesvold, Lasse Søderblom, Per Reiling, Steinar Mathisen (som var første formann i Båtforeningen) og Erik Drengsrud.

Havnesjefene har hatt flere felles egenskaper. De fleste har ramlet, eller bokstavelig talt gått i vannet på havna. En har, så vidt vites, gått i vannet fire ganger.

Et felles trekk hos havnesjefene er bestemthet som bl.a. medfører at de med hard hånd gjennomfører det som er besluttet. Dette siste kan det gis følgende eksempel på: en tidligere formann i Vellet skaffet seg i 1965-66 en Nordlandssjekte. Båten var ikke særlig godt fortøyet og forsvant med høstens nordostvind ut gjennom Hestesundet. Båten tilbrakte vinteren et sted ute mellom holmer og skjær. Våren etter, et halvt år etter at den forsvant, kom den tilbake til havna av seg selv, ført av sønnavinden. Båten var fremdels dårlig fortøyet. Fungerende havnesjef besluttet da, og gjorde eieren kjent med, at hvis ikke båten var skikkelig fortøyet innen St. Hans, ville den bli brent på bålet. Det siste skjedde. Nordlandssjekta endte på St. Hans-bålet.

I sin tid var det skaffet tilveie en båtlue til bruk for Havnesjefen. Luen var utstyrt med diverse bånd og skilt og virket imponerende. Den skulle symbolisere havnesjefens verdighet. Fungerende havnesjef i 1970-årene iførte seg luen og dro på en seiltur i fjorden. Det medførte at en båt med mannskap for tollvesen og politi gjorde meget korrekt honnørhilsen til vår havnesjef. Verdig mottok han deres hilsen med hånden til luen. Dessverre er luen nå blitt borte.

Badestranda
Badestranda har i alle år vært flittig besøkt. Allerede i begynnelsen av 1950-årene ble det bygget stupebrett og badeflåte. De ble fornyet omkring 1970. I denne tiden var det også lagt ned vannledning og bl.a. montert dusj.

Sanden på stranden forsvant stadig med høstens høyvann. Derfor er det ofte kjørt på ny sand. Senest våren 1988 ble det tilkjørt tre billass med til sammen 60 tonn sand til badestranden.

Badesesongen er nå egentlig utvidet til så å si hele året. Den 16. februar 1988 var to unge damer observert under bading i boblehavnen.

I de første årene var det plassert et ”badehus” et stykke oppe i lia. Det var populært kalt for ”Jomfruburet”, fordi det var brukt til av- og påkledning for badende damer. Unge gutter, som senere er blitt ”brave menn”, hadde stor glede av a bore hull i vegger og tak for å få en titt. Badehuset var omsider så gjennomhullet at man ønsket at det skulle brenne. Det skjedde i begynnelsen av 1950-årene.

Strandhuset
Det nåværende strandhus var bygget i 1955/56 og ble utstyrt med skap for oppbevaring av utstyr til båter. I dag kneiser en grønn innretning som er døpt ”Apollo I” ved siden av Strandhuset. Den erstatter Gammeldassen som tidligere var plassert i skråningen som nå er gravd ut til parkeringsplass. Gammeldassen hadde sin storhetstid i mange år, helt fram til 1955. Da var den forfalt og var til liten nytte. ”Et belivet sel¬skap” slepte den til sist til Rauskjær, der den endte sine dager som St. Hans-bål.

Strandveien/Syvertsens vei
Strandveien, veien ned til stranda, var fra 1936 og i mange år fremover bare en sti. Veien ble utbygget med omfattende dugnadsinnsats til en delvis kjørevei i årene fra 1945 til 1950.

Veien ble sjelden benyttet som bilvei, men mer som en kjærlighetssti. Den fikk også navnet ”Nedre sportsrunde”. Ved den endelige utbygging av veien i 1985, fant man inngraveringer i trærne med hjerter og initialer som var utvokst til det ugjenkjennelige.

Stien ned til stranden, Syvertsens vei, var vel anlagt i samme tidsrom som veien ned til stranden, med trapper og avsatser slynger den seg opp skråningen. Dette var nok den mest benyttede adkomst til stranden i mange år.

Veien til stranden i dag er utbygget og asfaltert med fartsdempere, skilt og 75-80 parkeringsplasser.

Strandfestene
De årlige strandfestene er blitt en tradisjon. De har sin opprinnelse fra St. Hans aften i 1967. I løpet av noen timer det året, var det trommet sammen trekkspill og fele og et stort antall naboer.

De følgende år ble festene arrangert av ungdommer, representert ved ”Øvre Nes Evening Walkers Club”. Denne klubbens oppgave var vel egentlig å gå sene aften-natt-turer på stranden, ledsaget av en tent parafinlykt.

De første årene arrangertes strandfestene med trekkspill og felelåt. Fanitullen ble spilt med en entusiasme som ga gjenklang både på Nes¬øya og Landøya og forstyrret nattesøvnen i de små nattetimer. Trekk-spill og felelåt er forstummet i de senere år, sannsynligvis på grunn av den vanlige økonomiske innstramning i samfunnet som nå også har gjort seg gjeldende i Øvre Nes Vel.

Havna har ellers i alle år vært samlingssted for beboerne på Øvre Nes. Båteierne var en stor familie, og noen uenighet av alvorlig art har ikke forekommet Det er utført en enestående dugnadsinnsats i årenes løp, og denne innsatsen dannet fundamentet for den endelige utbygging.

Riiber-parsellen
Denne parsellen var under reguleringen i 1935 utlagt som badeplass for hovedgården. Fra mange år tilbake og frem til 1940-1950-årene var det båtskur og slipp for opptak av båter.

Under senere års reguleringer av hovedgården, overtok Asker kommune parsellen. Øvre Nes Vel og Havnestyrets ønske i mange år, har vært at parsellen skulle tillegges vårt fellesareal. Det er nå en realitet. Parsellen er i 1988 tilføyet Øvre Nes Vels fellesarealer gjennom et makeskifte med kommunen. Parsellen hadde også steinbrygge, lagt opp av solide granittblokker. Bryggen ble rasert i 1970-årene og granittblokkene veltet ut i sjøen.

Clausens brygge
Nesvangen (kjøpt av Røde Kors-søster Gunvor Clausen i 1955) hadde fra gammel tid rettigheter i Øvre Nes fellesskap på havna: 10 meter strandlinje med brygge og badehus. Badehuset forsvant for mange år siden.

Under reguleringen av havna i Nesbukta i begynnelsen av 1980-årene, er Clausens brygge ved et makeskifte en del av Øvre Nes Fellesareal.

Havnas skrekk ”Silver Shark”
Båten med navnet ”Silver Shark” var forankret på reden i Nesbukta i det området som ved reguleringen i 1981 tilkjentes Øvre Nes Båthavn. De tre siste havnesjefene hadde gjort iherdige forsøk på å flytte fartøyet fra havna, men alt var forgjeves. Havnesjefene ville ha farkosten flyttet fordi den var en forurensningskilde og beslagla et stort område av havnebassenget. Etter en del telefonsamtaler og brev og kontakter forøvrig, ikke uten sverdslag, ble båten fjernet sommeren 1987. ”Silver Shark” har siden besøkt havna en gang, men bøyen er i dag overtatt av øvre Nes Båtforening.

Fellesarealer

Vellet har en liten felles badestrand som ligger mot Nesbukta. Badestranden har i alle år vært flittig besøkt av barn og voksne. Allerede i begynnelsen av 1950 årene ble det bygget stupebrett og badeflåte. Disse har blitt fornyet med årene. På båthavnen er det satt opp krakker og bord.

Evaskogen har gjennom årene vært et kjært sted for barn på oppdagelsesferd og små indianere på krigstien. Det har tidligere kommet flere forslag til bruk av deler av arealet, blant annet som fotballbane. Dersom noen har ideer om bruk av arealet til allmenn nytte og hygge så er veistyret åpent for forslag.

Arealet mellom Elveveien og Neselva, og arealet mellom Plantasjens store parkeringsplass og sjøen er også vellets felleseie.